Dagene i Buenos Aires er snart slutt

Nå sitter jeg på rommet til Kaisa og meg. Snorre har reist til Córdoba, Madelen til Colombia, Anna Sarah, Kaisa og jeg er de tre som er igjen her oppe. Akkurat nå er jeg alene i leiligheten, mens de to andre er nede hos de andre i deres leilighet. Ting synger på siste verset, og det er rart når en gjör saker for siste gang på et sted. (Nesten) Alt er rent og vasket, nesten alt er pakket, bilder tatt ned fra veggene, og alle hyller er tomme. I morgen er det siste dagen i Buenos Aires, og det er litt vemodig å skulle forlate et sted hvor man har bodd i tre måneder. Tre måneder med nervösitet, spenning, glede, utfordringer, vonde ting, glade ting, vanskelige ting, utrolig fine ting, spennende ting, skumle ting, morsomme ting, rare ting og så videre. Det er rart med det, når en bor på et sted i tre måneder, man legger igjen en bit av seg selv, og får en ny på plass. Så mye erfaring, opplevelser og kunnskap, som vi tar med oss hjem igjen. Alt man får väre med på og väre en del av. Det er fortsatt litt uvirkelig å tenke på at jeg har tilbrakt disse tre månedene her i Argentina. Går liksom aldri helt å forstå det, hvor merkelig det enn måtte höres ut. Jeg har hatt min hverdag her, et eget liv. Gjort klesvask, hatt eksamener, feiret bursdager, vasket golv, kjöpt nye tannkremtuber og vasket opp i alle fall hundre ganger. Nå skal man inn i en ny epoke av livet igjen, sette igang med nye oppgaver og rutiner. Noen går inn i gamle hverdager, andre inn i nye. For min del blir det helt fantastisk å få komme hjem, fordi jeg er så heldig å ha så mange ting der hjemme som jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, mennesker å treffe, familie, kjäreste og alt det fine som jeg er så heldig å ha. Man får et helt annet perspektiv på sitt hjemsted, etter å ha tilbrakt mer enn tre uker på et annet sted. Og jeg blir bare mer og mer takknemlig for alt jeg får ha. For det er også noe man får oppleve her i Buenos Aires, de store forskjellene. For det er virkelig ikke alle som har det som oss der oppe i nord. Og i en by som dette, er det veldig tydelig. Man blir mer bevisst på seg selv og sitt eget liv, og samtidig mer bevisst på det som finns rundt en. For det er virkelig ikke bare fryd og gammen. Ikke en gang her i en bydel som San Telmo, med gamle, elegante kolonihus og en tilsynelatende idyllisk fasade. Vi er heldige som har bodd her, men det betyr ikke at vi ikke har opplevd vårt. Også i denne delen av byen finnes de som ikke har noe sted å bo, de som går blant turister og spör om mynter, og det er noe en by aldri kan skjule.

Jeg vil nok ikke kunne svare på spörsmålet om hvordan jeg har hatt det, på en ordentlig måte. For det kan virkelig ikke beskrives. Disse tre månedene har inneholdt så utrolig mye, så mye av allting. Det har värt en fantastisk fin opplevelse og erfaring, som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har lärt meg å snakke spansk, å kunne kommunisere på et helt nytt språk, og det bare på tre måneder! Hvem hadde trodd det da vi reiste ned hit?:) Smiler bare jeg tenker på det. Ahora es posible para mí hablar castellano, o Rio Platense que es el accento de los porteños!! Jeg kan plutselig kommunisere med mange millioner fler mennesker enn for 86 dager siden, noe som for meg kjennes helt fantastisk.

Mange vil nok spörre hva vi syntes om Argentina og Sör-Amerike, og også det er vanskelig å svare på. Jeg har bare sett en liten, liten bit, Jeg vil nok svare ved å begynne med å si at vi europeere, eller skandinavere vet så alt for lite om dette kontinentet. Aldri om vi lärer om noe mer enn kolonitid, Che og Castro på skolen. Hva med peronistene i Argentina, koka-farmere i Columbia eller oljen i Venezuela? Hva med politikk og nyheter fra Sör- og Mellom-Amerika? Det er ikke för jeg bor her at jeg virkelig kan se hvor "selvsentrerte" vi er i Europa. Så klart får vi vår dose fra USA, og de viktigste eventene fra Asia, litt om Australia eller New Zealand, Afrika, og til en viss grad om Sör-Amerika, men hvor blir det av forståelsen? Den kommer ikke för man har kunnskap. Og jeg må ärlig innrömme at jeg hadde veldig begrenset med kunnskap om denne delen av verden og dette landet för jeg kom (og jeg har langt ifra den kunnskapen jeg önsker enda). Men jeg kan i alle fall si at jeg har mye mer enn da jeg kom, og at jeg kan begynne å kjenne en slags forståelse av i alle fall Argentina, eller en del av Buenos Aires.

Det er veldig vanskelig å se Argentina gjennom Buenos Aires. Javisst snakker de alle spansk og lever under samme flagg, men det er nesten der likhetene slutter. Buenos Aires er nesten som et eget lite land i dette store landet. Over både tiår og hundreår har politikken blitt fört på et slik sett at alt for mange av fordelene har falt på hovedstadens innbyggere, mens provinser, andre store byer og tettsteder og resten av landet, har blitt viet alt for lite oppmerksomhet. Derfor blir porteños ofte sett negativt på av andre argentinere. Nesten som en liten boble, som lever for seg selv kan en kanskje si. Sine egne hendelser, liv og tilvärelser. Og jeg vil spörre meg selv og alle andre, er dette en bra måte å gjöre det på? Styre et land i den retningen av hovedstaden virkelig blir et maktsentrum, og det eneste stedet hvor fordelene drypper ned på mennesker?

For meg som har bodd i Buenos Aires, så har det värt et fantastisk opphold. Jeg er veldig fascinert av byen, menneskene, kulturen og miljöet. Det kan kanskje minne svakt om et gammelt Europa om man ser på arkitekturen til kolonihusene, men de som fyller alle gater og hus er virkelig noe helt annet. All kultur og alt liv som finnes her, er virkelig noe helt annet enn hva man finner i Norge, som jeg må gå utifra som sammenligning. En helt fantastisk puls, en varme som vi på mange måter kan se langt etter, impulsivitet, nysgjerrighet, vennlighet og omtanke. Selv om porteños blir uglesett av resten av landet, så fins det jammen mange hyggelige av de også. Alle de argentinske studentene vi har studert sammen med, som setter seg ved siden av en på trappen utenfor universitetet og begynner å snakke med en, taxisjåförer som tålmodig snakker spansk med en og önsker deg en riktig fin dag og lykke til når du stiger ut, mennesker på gaten som mer enn gjerne forklarer en retningen til närmeste t-banestasjon. Alt dette er Buenos Aires for meg, alt dette, og tusen milliarder ting til. Og Buenos Aires er Buenos Aires, på godt og vondt. Jeg vet i allefall med meg selv, at jeg kommer til å returnere om ikke så alt for lenge. Jeg kan raskeste veien til Florida eller Retiro fra San Telmo. Jeg har en yndlingspark, en yndlingskafè og har skapt et lite liv.. her.. på andre siden av Atlanteren.