Lekser

Vi får mye lekser på universitetet i Buenos Aires. Alle fem i huset er i ulike grupper, og har for det meste ulike lekser. Ali hjelper Madde, Madde hjelper Ingrid, Ali hjelper Snorre, og Ingrid og Snorre hjelper Kaisa. Slik går det om hverandre. Vi sitter med pensumbøkene overalt, og blyant og viskelær er aldri langt unna. Når klokka nærmer seg tolv, begynner øyelokkene å bli tunge, og vi vender nesen mot sengene for å få noen timer søvn før man skal opp igjen. Vi får nye lekser neste dag, og slik holder vi det gående. Ord for ord strever vi oss frem mot forståelsen av et nytt språk. Setning for setning kommer ut og blir etterhvert til noen klumsete samtaler. Nye ord hver dag, nye setninger og ny lærdom. Lurer på hvor vi er om to måneder? Hvor mange ord har vi fått inn, hvor mange setninger kan vi si? Hvor lange og dype samtaler kan vi føre? Akkurat nå virker det hele veldig usikkert. Umulig å forutsi. Men morsomt er det!

På torsdag reiser Kaisa og jeg til Miramar for å besøke Åsa, som er søsteren til kjæresten min. Hun er forlovet med Marcos, som kommer fra Argentina og de eier en kafé som de selv driver. Vi ser veldig frem i mot turen og kan nesten ikke vente til torsdag ettermiddag. Vi skal være borte til søndag, og da er det plutselig mars. Tiden går fort! Nå skal jeg returnere til refleksive verb, gerundium og pluskvanperfektum, og glemme perspektivet for en liten stund.

En helt vanlig dag i Defensa 889

Sønadg

Søndager i San Telmo er noe for seg selv. Det myldrer av mennesker i gatene, og overalt er det musikere, gateartister og selgere som tjener til livets opphold. Nysgjerrige tyskere og hollendere loker rundt i gatene på jakt etter en eller annen souvernir de kan sette på hylla hjemme. Som i alle storbyer i alle verdensdeler komemr det en masse turister hit for å se hva Argentina og Buenso Aires har å by på. Om man spurte en av Buenos Aires innbyggere ville de nok si at hovedstaden ikke er representativ for resten av landet. Noe som kanskje er tilfellet flere steder.

Jeg er glad for at jeg ikke er her som "turist", at jeg skal være her mer enn 10 dager og at jeg ikke behøver stresse med sighseeing og "all in one tango and salsashow with Argentinen barbeque plus cultural tours!". Vi har tid til å bli kjent med byen på egenhånd og i eget tempo, noe som kjennes veldig bra. Man får tid til å komme inn i det argentinske livet, komme inn i kulturen og se Buenos Aires på en helt annen måte. Buenos Aires er ikke bare den europeiskinspirerte hovedstaden ved Atlanterhavet med fantastisk arkitektur og billige biffer, byen er også en fantastisk smeltedigel, full av alle mulige kulturer, bevegelser og tanker. Bare på en uke er dette noe en får kjenne på huden.

Jeg gleder meg voldsomt til å oppdage mer av byen! Gleder meg til å kunne snakke spansk med el portenos (jeg får ikke satt svung over n'en på dataen min), og bli en del av denne byen. Nå skal jeg stikke hodet ut av døra, og finne ut hvem det er som spiller den fine jazzen utenfor her.

Vi har lagt en uke bak oss, og har elleve igjen.

Så var det helg, en uke har gått, og vi begynner å komme på plass og inn i alle rutinene. Skolen startet veldig brått på, og det er intensivt. Vi leser gloser, pugger verbbøyninger og skriver jammen våre første tekster på spansk allerede. Er litt absurd å tenke på at vi etter kun en uke begynner å få grep om et helt nytt språk.

Vi har fått vært litt rundt noen bydeler og fått sett litt mer enn bare San Telmo, bydelen hvor vi bor. Vi gikk til La Boca på tirsdag, og havnet i et voldsomt regnvær. Vi måtte søke tilflukt på en tangorestaurant, og fikk se vår første tango her nede. En del av byen som ligger ved elven Riachuelo. En masser av fargerike hus og bygninger, restauranter med tangoshow og kunstnere som stiller ut malerier og foto. Vi måtte til slutt ta taxi hjem, da det viste seg at regnværet ikke hadde tenkt å gi seg med det første.

I går tok vi turen til Palermo, som består av to bydeler kalt Palermo Hollywood, og Palermo Viejo (gammel). Vi våget oss på en av de lokale bussene for første gang, og fra Retiro, busstasjonen i byen, så fortsatte vi på undergrunnen. Kjennes godt å mestre kollektivtrafikken, noe som gjør det billig og enkelt å reise rundt. Palermo Viejo var et kjempefint sted. Masse butikker, lange gater med store, gamle trær og kafeer og fortausrestauranter overalt. Bydelen virket roligere enn San Telmo og hadde ikke så mye turister som det vi har utenfor vår leilighet. Ikveld skal vi tilbake til Palermo for å ha velkomstfest med de andre studentene. Der skal vi få en introduksjonstime i tango, og hvem vet, kanskje det blir tangodanserinner av oss etterhvert?

Ingrid og Kaisa på tur

En stille natt ved kjøkkenbordet.

Det er nesten helt bekkmørkt ute nå. Jeg er den eneste i leiligheten som ikke har lagt seg, sitter på kjøkkenet og skriver på en oppgave, ting tar så ufattelig lang tid med meg enkelte ganger, det er som om fingrene nekter å skrive det som er inni hodet – kan bli litt slitsomt i lengden.

men gud bedre, her sitter jeg i Buenos Aires, det er et helt nytt land, et helt nytt kontinent og ufattelig langt borte. Det kjennes litt rart, men samtidig så virker alt helt normalt, det er litt som om det bare er sånn det skal være. Jeg har allerede vært her i to dager, og de to dagene har gått raskere enn jeg har klart å blunke med begge øynene. Det er mange inntrykk som skal bearbeides, og det er mange nye mennesker å forholde seg til.

Ingrid og jeg har vært heldige med de vi skal bo sammen med. Ali, Snorre og Madelen, i tilegg til at de er veldig hyggelige alle sammen, så virker det som om vi alle vil jobbe med studiene og prøve å bli så flinke i spansk som mulig, og det er veldig godt å ha den innstillingen, og da kan vi jo jobbe sammen en del hjemme også. Det er bra.

I morgen begynner skolen, skal møte opp på universitetet kl ni. Så universitetet i ste, og det er i gåavstand fra leiligheten vår, og det virket ekstremt stort, lurer på hvordan jeg skal klare å finne frem der. Det er litt rart å skrive om denne opplevelsen som er inne i hodet mitt, fordi det er så vanskelig å forstå at jeg skal være her helt frem til mai. Nå må jeg virkelig sove, det blir en lang dag i morgen, og jeg er ikke helt vandt til tidsforskjellen enda.
God natt.

Overwhelmed

Så var vi her... I det ene øyeblikket er det hele så uvirkelig, i det andre, veldig virkelig. Flyturen over Atlanteren gikk raskere enn forventet, og plutselig var man på et helt annet kontinent.

Mens jeg (Ingrid) skriver dette, er kvelden og mørket kommet. Allikevel er temperaturene godt over innetemperatur i et vanlig norsk hus, noe som er nokså behagelig. Etter en tur på den lille balkongen kan jeg konstatere at månen går feil vei, og at skolebussene kjører rundt, fulle med barn klokka ti om kvelden. Det er så mange nye inntrykk at man noen ganger føler at man skal tippe litt over. Smakene, fargene og lydene strømmer på, bare det å høre spansk overalt hvor man går er nokså uvant.

Vi har fått installert oss i vår nye leilighet, i bydelen San Telmo, kjent for sitt kunstneriske preg og yrende liv. I dag har det vært søndagsmarked, og gatene har vært breddfulle av mennesker som vil selge alt fra frimerker fra Hitlers bursdag, til smykker, sandaler og gamle telefoner. Vi har funnet et flott fruktmarked og jeg kommer nok til å bli kvasivegetarianer med 2 aktive vegetarianere i huset.

Siden dette er mitt første innlegg i karrieren som blogger, tror jeg at jeg avslutter nå.