Visste du at...? pluss litt til..

Det absolutte flertall av sanger laget her nede inneholder de to ordene "mì corazon", som på norsk betyr "mitt hjerte". Dette kan ofte gjøre det hysterisk morsomt å høre på radio, og vedde på når strofa kommer. Ofte kommer den flere ganger i én og samme sang også, so don't worry, du kan vinne du også.

Jeg er så utrolig glad for spansklæreren min, Paula Amarilla, som er et utrolig flott menneske, og som på tre måneder har lært meg alt jeg kan om spansk. Og nå kan jeg faktisk en del! Og apropo "mi corazon", så hadde Anna Sarah (en av de jeg bor sammen med) og jeg, store planer om å lage en sang til vår kjære Paula, som nettopp skulle inneholde ordene "mi corazon" opptil flere ganger. Men som tiden har gått så har vi vel innsett at det kanskje er noe vi kan holde for oss selv. Men jeg vil uansett rette en gigantisk stor takk til Paula, som virkelig har gjort årets jobb!

Fredagen som var hadde vi vår skriftlige eksamen, og det var en hel haug nervøse kulturstudiestudenter som benket seg ned på Facultad de Ingeneria for å avlegge fem timers spanskeksamen. Aldri før har jeg blitt tilbudt kaffe på eksamen, eller fått rusle ut en hel gruppe for å trekke frisk luft.. Det hele var en veldig hyggelig opplevelse i bunn og grunn:) Når det kommer til det faglige, så er det veldig vanskelig å si noe fra eller til nå. Den var litt vanskelig, helt grei på visse steder, og på noen setninger, hadde jeg ikke anelse på hvilken preposisjon det skulle være, eller om det var indicativo eller subjuntivo, eller imperfecto eller indefinido.. Men, jeg er fornøyd med innsatsen, så får vi se, sånn i begynnelsen av juni, hva den samlede karakteren blir.

I går hadde vi muntlig eksamen, noe vi nok var mer nervöse for enn den skriftlige! Vi snakket i 5-10 minutter på spansk om enten "Las Abuelas de Plaza de Mayo", en argentinsk menneskerettighetsorganisasjon, eller "Rayuelarte" en event som var her i mars, laget som en hyllest til den argentinske forfatteren Julio Cortazar. Både Kaisa og jeg var ferdige i går, og vi er mange tusen kile lettere akkurat nå:) Nå er snart alle i huset ferdige, og vi har bare fire deilige dager igjen. På söndag setter vi oss på flyet hjemover.

Visste du at...?

Det er visse ting som fascinerer meg mer ann andre ting her i denne delen av verden. Tenkte jeg skulle skrive ned noen av dem, slik at også dere kan ta del i det.

Mate, er ikke bare mate, det er et image. For de som ikke vet hva mate er, så er det en sorts te, som argentinere (og mennesker fra Uruguay, Brasil (iaf i sör) og Paraguay) konsumerer oppsiktsvekkende mengder av. Jeg vil anta at det drikkes i flere land også, men jeg kan ikke stå for flere enn de nevnt ovenfor. Mate gjöres på yerba, en teplante, eller urt (jeg er usikker på om det er en forskjell mellom de to benevnelsene) som produseres her. Man tar yerbaen i en matekopp, som egentlig kan väre hva som helst, men det foretrekkes at man legger litt bevissthet i valg av matekopp. Noen har gresskarskopper, noen har trekopper, andre har metallkopper, noen har porselen, ja.. det fleste finnes. Om du vil ha stor eller liten, er opp til deg selv. Med matekoppen må du ha una bombilla, som er et sugerör, med en flat, nedre del med små hull, soom skal hindre bladrester fra å komme inn i sugeröret og munnen din. De fleste har metallsugerör, jeg verken vet eller skjönner hvorfor, da dette kan bli nokså varmt, om man ikke er flink med vanntemperaturen. Men det finnes også sugerör av organiske material, sånn om tre. Du kan også sette på en liten pose på den nedre delen av sugeröret, slik at du er sikker på å unngå grönne blader i munnen eller mellom tennene. Noen bruker sukker i, andre ikke. Jeg vet ikke om det er barskere å drikke uten. Så heller man yerba i ca halve koppen, eller hele, dette er nok en gang opp til deg selv, og dette skal forbli i koppen gjennom hele seansen. Det er ikke som med vanlig te, at du tar ut posen med te etter 4 minutter, her snakker vi lösvekt, rett i koppen. Så heller du på med varmt vann (ikke for varmt, ikke for kaldt, dette er viktig for smaken), og så er det bare å drikke i vei. Man sender koppen rundt, med et velklingende 'Quieres mate?' som betyr: Vil du ha mate? Det er best å drikke, for det kan regnes som uhöflig å ikke ta i mot, jeg vet ikke hvorfor, men for å si det sånn; du sier ikke nei til å se langrenn i Norge heller. Men, du må väre obs på en sak: du drikker ikke bare en slurk, for så å sende den videre. Å nei, du drikker opp hele koppen. For förstegangsdrikkere kan nok dette väre en heller hard prövelse. De mer erfarne tar hele koppen i to-tre super, og så gir de den fra seg til den med termosen eller kjelen med vann, som heller opp igjen vann, og sender den til neste person. Mate smaker litt som grönn te, litt söt tresmak, litt bittert, og resten er ubeskrivelig.

Som nevnt ovenfor, så er det nödvendig med en termos eller noe lignende, for å kunne frakte varmtvannet. For mate er virkelig noe man drikker overalt. Jeg tror ikke man har noe å sammenligne mate med i Norge. Man drikker mate til frokost, ofte bare mate til frokost. Mate når du kjörer bil til jobb, mate på jobb, mate etter jobb, mate på skolen, og så videre. Til og med når de skal på ferie, tar de med seg sväre termoser med vann. Så går de med termosen i ene hånden, og matekoppen i andre. Når det gjelder yerba, så vet jeg navnet på bare to av de typene jeg har smakt (jeg har smakt tre ulike, og vil kalle meg selv en kvasimatedrikker som liker mate, men som nok ikke vil fortsette med det når jeg reiser hjem, hvor det nok ikke er så lett å få tak på yerba). Jeg har smakt Amanda, eller röd Amanda, for å väre mer spesifik. Det er den jeg likte best. Så har jeg smakt LeaderPrice (et merke lignende Euroshopper), og den er ikke så god. Den er bedre etter at man har drukket to-tre kopper på den. For logisk nok så er den sterkere i begynnelsen, og blir svakere etterhvert som smaken går ut av yerbaen. Så, etter kanskje 8-10 kopper (gjetter vilt her nå, men med LeaderPrice sin er det sånn iaf) så er det på tide å bytte yerba. Og så begynner det hele på igjen. Om du kjenner du begynner å få nok mate, så sier du 'gracias', når du leverer tilbake koppen, og da får du ikke mer mate. Mate er alt i alt en fin ting å drikke. Marcos mener at men ikke får dårlige tenner av det, så lenge man ikke har i sukker, så da er det problemet ute av verden. Jeg tenker, at kanskje det öker forbrenningen, og er bra for fornöyelsen/fordöyelsen.

Takk til Åsa, som ga meg mate for förste gangen i mitt liv, og som forklarte hvordan man preparerer en matekopp för man kan drikke av den. Takk til Marcos, som fortalte om tradisjonene rundt, og forklarte matevokabularet. Takk til Leaderprice for dårlig men billig mate og Amanda for god mate. Kontakt meg eller kommenter om noe er riv ruskende galt, man vet jo aldri..

påskeegg og reisefeber

Det har jo gått så som så med bloggingen disse siste ukene, så nå kjenner jeg at jeg må ofre litt av min "dyrebare" fredagskveld for å få ut litt gossip om hva vi foretar oss.. Det blir i fortid, sån ca to uker, men det får dere bäre over. Håper også min bestemor og tante kan tilgi dette; Jeg vet at dere er inne her hver dag;)

Som skrevet, det var Urugay i palmehelgen, og når vi kom hjem så hadde vi tre dager för reisen gikk videre til Brasil og Iguazú Falls, de flotte fossefallene som ligger på grensen mellom Brasil og Argetina.
Tora ble denne ukens lille helt. Hun hadde klart å importere ned en pakke med Freias påskeegg med en bekjent av henne, og var så gavmild, at alle nordmenn i huset fikk ett hver. Det var höytidelig stemning da vi satt der ute på patioen i shorts og t-skjorte og skulle spise påskeegg fra gamlelandet. Det fine sölvpapiret kom forsiktig av, og deilig, norsk sjokolade åpenbarte seg. Snorre den Utålmodige, var först ute med å ta en bit, og han ble straks salig i uttrykket. Tora fulgte raskt på, og hun lukket öynene for å kunne kjenne ekstra etter på den deilige kremen inne i egget. Hvilken fantastisk oppfinnelse som disse eggene er! Og hvilken dum idé å ikke lansere dem i Argentina?! Dere skal vite det Freia, at påskeegg er stor bussines her nede, og dere hadde kapret en masse (!!) kunder (det er tross alt endel mer enn 4,8 mill å ta av, sammenlignet med Norge) om dere bare hadde tatt steget utenfor landegrensene, og liiitt lenger.

Uruguay, gUsjegrönn tapet, kinamat og Horacio

Så bar det av gårde igjen.. :) Tora og Linnea, to av de som bor i leiligheten under oss, skulle fylle år denne helgen, noe som imåtte markeres. Denne gangen tok vi båt over Rio de la Plata og til Uruguay. Turen tok tre timer, og var meget behagelig. Vi fikk tid til å ta noen titanic-bilder, og til og med gjöre litt spansklekser. Nå har det seg jo slik at vi reiser litt off-season, siden høsten begynner å nærme seg i denne delen av verden. Så Colonia, byen hvor ferga la til. var en meget stille og rolig by, kanskje litt for rolig av noen av turkameratene, så fredagen reiste vi videre til Montevideo i håp om å finne litt fler mennesker og liv. Montevideo var en merkelig by. En hovedstad, men om det var på grunn av tidspunktet vi reiste på eller hva det var, vil vi nok aldri få vite; byen var nemlig (om mulig) like rolig som Colonia. Da vi ankom byen var første oppdrag å finne et hostel å tilbringe helgen på, noe som ikke skulle bli så enkelt. Det viste seg å være en konferanse i byen kombinert med palmehelg, så alt var fullt (spör ikke meg, hvor alle menneskene oppholdt seg, men de var nå tydeligvis der et sted). Med litt dårlige utfall på grunn av en viss sushikveld med dårlig fisk på onsdagen, så var det en halvklein gjeng som lå utstrakt på noen benker på en plass i Montevideo, mens Snorre og Linnea tappert gikk rundt i byen for å finne et sted vi kunne sove. Nesten litt som Josef og Maria i bibelen. Bare at de ikke hadde med seg en hel gjeng med magekramper og trøtte folk. Og apropo det; byen var veldig preget av religiösitet. Det var jeg litt overrasket over. Overalt på murer var det tagget "Jesus es la vida" "Jesus es tu padre" og så videre. I en av hovedgatene i byen fantes også flere mötesaler for ulike kristne grupper. Vi fikk også se forberedelsene til palmesöndag, noe som ble gjort skikkelig.

Etter maaange telefonsamtaler på spansk fant vi endelig et hotell i en av sidegatene til hovedgaten, hvor det var ledig. I mitt hode er det nesten mer sketchy å legge seg inn på et ettstjerners-hotell enn hva det er å legge seg inn på hostel, men det fikk bare våge seg. Vi kunne da ikke sove ute. Hotellet levde opp eller ikke opp til forventnigene (kommer an på hvordan en ser det). Eieren av bygningen var en stor middelaldrende kar som het Horacio. Meget hyggelig kar, og med en meeget stor dobbelthake. Horacio var hotelleier, og tangosynger. I resepsjonen hang flere bilder hvor han profilerte seg som tangosynger, og med en snygg outfit. Han hadde nok sin egen residens i én del av bygningen, for vi kunne se rett inn i noe som nok var stua hans, fra resepsjonen. Han hadde også en egen papegöye, som gikk rundt og dro på en kork med foten, og sa "Hola, hola". Ofte når vi kom inn i resepsjonen, så satt han ofte i stua på ergometersykkelen sin og så på tv, og vi måtte kremte litt ekstra höyt, for at han skulle komme ut av treningsmoduset, og gi oss nöklene. Dette var nok et av de få hotellene som ikke var fulle den helgen, noe vi kanskje kunne forstå. Rommene var tydelig preget av tidens tann, med fascinerende, gusjegrönne tapetdetaljer, en matchende grönn telefon over senga gjorde det også veldig fint. I taket hadde vi en blå plastikklampe, som ga et mindre romantisk lys, og dusjen var baderommet, om du skjönner hva jeg mener. Men dette satte bare et corny og morsomt preg på det hele, og jeg sov veldig godt i de grönne sengeklärne, akkompagnert av en tangosynger som var veldig dyktig, utenfor vinduet til rommet. Kanskje det var Horacio?

Bursdagen ble feiret med kinamat, bowling, champagne og kake, og det ble en meget vellykket kveld. Når söndagen kom, var det egentlig helt greit å reise hjem til Buenos Aires. Jeg må si at jeg foretrekker denne siden av Rio de La Plata, selv om Urugay var veldig fint det óg!