En stille natt ved kjøkkenbordet.

Det er nesten helt bekkmørkt ute nå. Jeg er den eneste i leiligheten som ikke har lagt seg, sitter på kjøkkenet og skriver på en oppgave, ting tar så ufattelig lang tid med meg enkelte ganger, det er som om fingrene nekter å skrive det som er inni hodet – kan bli litt slitsomt i lengden.

men gud bedre, her sitter jeg i Buenos Aires, det er et helt nytt land, et helt nytt kontinent og ufattelig langt borte. Det kjennes litt rart, men samtidig så virker alt helt normalt, det er litt som om det bare er sånn det skal være. Jeg har allerede vært her i to dager, og de to dagene har gått raskere enn jeg har klart å blunke med begge øynene. Det er mange inntrykk som skal bearbeides, og det er mange nye mennesker å forholde seg til.

Ingrid og jeg har vært heldige med de vi skal bo sammen med. Ali, Snorre og Madelen, i tilegg til at de er veldig hyggelige alle sammen, så virker det som om vi alle vil jobbe med studiene og prøve å bli så flinke i spansk som mulig, og det er veldig godt å ha den innstillingen, og da kan vi jo jobbe sammen en del hjemme også. Det er bra.

I morgen begynner skolen, skal møte opp på universitetet kl ni. Så universitetet i ste, og det er i gåavstand fra leiligheten vår, og det virket ekstremt stort, lurer på hvordan jeg skal klare å finne frem der. Det er litt rart å skrive om denne opplevelsen som er inne i hodet mitt, fordi det er så vanskelig å forstå at jeg skal være her helt frem til mai. Nå må jeg virkelig sove, det blir en lang dag i morgen, og jeg er ikke helt vandt til tidsforskjellen enda.
God natt.