Taco og taxisjåfører

Når man er uttabygds så hender det seg noen ganger at man blir grepet av en ubeskrivelig lyst på visse ting som man har hjemme. For min egen del så må jeg innrømme at jeg har tenkt endel på mat i det siste. Nå tenker jeg på mat nokså mye sånn til vanlig også, så det er nok naturlig at jeg fortsetter i de samme baner selv om jeg bytter kontinent. Jeg savner norsk brød, norsk grovbrød med frø og korn i, brød som ikke er så bøyelig at du kan rulle sammen skivene og ha det i en uke uten at det mugner. Nå er jo det i og for seg en positiv egenskap, men det preger smaken. Jeg savner brunost, bare for å være original. Kaviar, makrell i tomat, jordbærsyltetøyet til bestemor, kokt torsk på flatbrød med smør og potet, elggryta til mamma og pappa, knekkebrød, baconost, lefsa til mommo og spekemat.
Forrige helg spiste jeg for første gang i mitt liv hamburger med egg, noe som var en veldig spesiell, men mettende opplevelse. Det finnes mye bra mat her nede, og vi har spist mexikansk, argentinsk, arabisk og japansk for å nevne noe. Andre retter ehar vi ikke vært like heldige med (Jeg har blant annet trodd jeg har bestilt kjøtt og fått fisk, og en annen gang fikk jeg bare en grillet ostebit, noe som er hysterisk morsomt). Vel, uansett; I dag fant Tora og Kaisa ut at de skulle lage taco. Siden jeg har blitt litt forkjøla og ikke var i verdens beste humør, så lyste jeg opp da Tora ringte og meddelte nyheten om at det var taco på gang. Jeg har den fine egenskapen at mat ofte kan gjøre meg veldig glad, noe det også gjorde i dag (a safe card). Derfor er jeg nå nesten ubehagelig mett, men meget fornøyd med måltidet.

Det er alltid like morsomt å finne norske eller nordiske ting her nede. Nå hender det ikke så ofte, men vi har funnet norsk håndkrem (Neutrogena) og en te med norsk innholdsliste på (rart), og jeg har sett noe som lignet på kjøttboller, noe som ogaå er litt morsomt. Jeg hadde store planer om å finne den norske sjømannskirka og tigge etter vafler, men neida. Det finnes ingen norsk sjømannskirke i Buenos Aires var det noen som fortalte meg i dag, noe som beviser at dårlige nyheter om mat, kan gjøre meg trist. Men derimot finnes det en svensk eller nordisk sjømannskirke, så håpet om vafler brenner lever fortsatt.

I dag har vi vært på den norske ambassaden og fått høre litt om hva de jobber med her i Argentina. På veien dit, satt vi på med en veldig hyggelig taxisjåfør. Han og jeg snakket hele veien fra leiligheten og til ambassaden, og jeg er overrasket over at jeg klarte å holde i gang en spansk samtale i 20 minutter. Men, det gikk faktisk veldig bra, og jeg kjenner at ting begynner å løsne. Samtidig er det uvirkelig og absurd å tenke på at man skal ha to spanskeksamener om drøye én og en halv måned, og jeg må innrømme at jeg skjelver litt i shortsen når jeg tenker på det, Men, som alt annet så ordner det seg nok, og jeg tror det skal gå ganske bra. Akkurat nå kjennes det i alle fall veldig bra, og jeg har en mestringsfølelse som begynner å feste seg.

Jaja, leste over det her nå. og kjennes som en litt unyttig blogg, men har dere lest helt ned hit, så er det vel interessant på en måte. Nå skal jeg ta et glass med naturmedisin og innta horisontalen.

(Jeg vil få takke Silje Fossmo for et godt uttrykk; "Uttabydgs", som jo nesten forklarer seg selv. Men altså, for å gjøre det klart, i dette tilfellet betyr "uttabygds" å reise fra hjemplassen sin og "ni lannom")