Trommer og puls, Recoleta og regn, fugler og hav.

På søndager lever San telmo et helt annet liv. Gatene blir fylt til randen av alle slags mennesker og alle slags musikktyper og alle slags salsboder. Hele bydelen pulserer og lever så inderlig. Nå har et tog med menn som spiller på sine congas nettopp gått forbi. Noen har store congas stemt så dypt at det bare dirrer i kroppen. Andre har lysere stemte og de spiller rytmer som gjør at jeg ikke klarer å stå stille! Hele kroppen vil danse og bevege seg. Musikken bare strømmer igjennom kroppen og jeg smiler så ansiktet nesten sprekker. Det er da jeg kjenner at jeg lever, lever med byen og trommene som spiller så fantastisk. Derfor står jeg oppe på balkongen min og danser, står og groover til de utrolige rytmene som bare latin-amerikansk musikk kan lage. Er sikkert noen tyske turister der nede på gaten som tenker sitt, men det får være. Jeg klarer simpelthen ikke å stå stille! Hele ånden som ligger i det. Lidenskap, pasjon, følelse og liv. Man kan ikke unngå å bli betatt av det!

I dag har jeg vært i et lite økologisk fuglereservat sammen med Tora og Linnea nede ved kyststripen til Buenos Aires. Det var så deilig å kunne kjenne eksosfri luft, høre fuglekvitter og gå på en grussti. Det var masse ulike fugler og planter overalt. Etter en drøy kilometer kom vi ned til kysten, eller bukten som Buenos Aires ligger ved. Vi kunne se langt igjen, kunne kjenne sjøvinden i håret og sitte ned i gresset i skyggen av et lite tre. Havet var ikke på langt nær så fint som nede i Miramar, men gud det kjentes deilig allikevel, noe dere sikkert ser på bildet:) Jeg kjente meg så tilfreds med tilværelsen akkurat da, og vil i de nærmeste dagene returnere for å ta en liten piknik der nede.

I går besøkte vi bydelen Recoleta. Dette er en bydel kjent for sine fine parker og restauranter, og selvsagt gravplassen hvor blant andre Evita ligger gravlagt. På lørdager har de et kjempfint marked i en av parkene. Jeg forelsket meg i hundre ulike tresmykker, og har lovet meg selv å returnere med litt mer penger en annen lørdag. Det var veldig spesielt å se en katolsk gravplass, det har jeg aldri gjort før. Stemningen var også spesiell, og alle kattene som lå rundomkring gjorde det hele til en rar opplevelse. Veldig fin, men rar. Etterpå fant vi en hyggelig uterestaurant hvor vi satte oss ned for å spise lunch. Noen få regndråper begynte plutselig å legge seg på asfalten. Servitøren prøvde desperat å forklare oss på gebrokken spanglish at vi burde sette oss inn. Med håndbevegelser gjorde han noen øsepøsende bevegelser og vi flyttet oss forundret inn. Vi er da fra Norge tenkte jeg, vi har da fått sju dråper regn på oss før. Det vi nå snart begynner å forstå er at det finnes ikke noe som heter sju dråper regn i Buenos Aires..heller sju milliarder. Da vi hadde fått satt oss ned inne i restauranten, fått riktig tallerken til riktig person, så skjønte vi hvorfor. Et skybrudd uten like gjorde at markisene utenfor nesten brøt sammen, og stedet hvor vi hadde sittet lignet nå mer på en dusj. Vi var godt fornøyd med å få komme innendørs og nøt et bedre måltid inkludert dessert. Fint å kunne flotte seg en gang i blant! Dagen var veldig vellykket, og som avslutning hadde vi vinkveld nede hos naboene, og var ikke i seng før nærmere fire i natt.

Sånn på tampen så vil jeg få lov til å hilse min bestemor Ellen og tante Grethe velkommen som våre siste bloglesere! Det er morsomt at stadig flere stikker innom, og spesielt hyggelig for meg at dere to gjør det! Kort kommer snart! Jeg er på tiende kortet nå, og har kanskje ti igjen å skrive:) Så takk for nå!