En viss Ingrid har som så mange andre netter lakenskrekk, og da blir det blogging, og jazz på øret. Tenkte jeg kunne skrive litt om vår helgetur.
Vi ankom Miramar rundt ti torsdagskvelden og Marcos, Åsas forlovede kom og møtte oss på busstasjonen. Da vi kom til leiligheten de bor i ble vi møtt med deilig pai, med importere traktkantareller fra Sverige! Det ble et hjertelig gjensyn med Åsa, og mette og fornøyde sovnet i hver vår etasje i køyesengen til Sebastian som var så snill å låne ut rommet sitt.
Fredagen var vi tidlig oppe, og klare til vårt første møte med det store havet. Pulsen var høy og smilet bredt da det endeløse Atlanterhavet blinket blått. Hvilket syn! Hvilken luft, hvilken himmel og hvilken strand! Det var noe av det fineste vi hadde sett på lenge, og vi trippet spent ned for å få sand mellom tærne. Det ble en deilig dag. Masse soling, solkrem, bading og avslapning, noe som var på sin plass. Det var deilig å komme ut av byen, og vi brukte også store deler av lørdagen til å ligge langflate, litt av et besøk de fikk. Til Kaisas store glede fant vi en salatbar, og det var nok noen som skulle ønske man kunne tatt med seg denne tilbake til Buenos Aires. Åsa tok oss med til kafeen hvor hun og Marcos er deleiere, og Kaisa og jeg var begge enige om at det var denne kafeen vi ville gått inn på om vi hadde reist hit som turister på ordentlig. Det var et veldig hyggelig sted, romslig, men samtidig intimt, og utenfor sto fine tremøbler under irrgrønne trær. Personalet var veldig trivelig, og vi ble spandert på både appelsinjuice (Jugo de naranja) og en deilig toast (tusen takk Åsa). Hjemme i leiligheten ble vi sjarmert i senk av Sebastian, som er sønnen til Åsa og Marcos, på snart to år. Han er en prateglad liten gutt, som er i ferd med å lære seg både svensk og spansk, så for oss nordmenn å forstå alt han sa var ikke like lett. Men med to tolker ved vår side gikk alt så mye lettere.
Åsa tok oss med ut både fredags- og lørdagskvelden, så vi fikk se byen. Vi fikk smake deilig vegetarpizza (Kaisa skulle nok igjen ønske hun kunne ta med denne til Buenos Aires), fikk bowle på et fantastisk morsomt sted, drukket litt øl og pratet masse:) Et heller ublidt møte med de lokale empanadasene (en matrett) lørdagskvelden, resulterte i skytteltrafikk til badet for både meg og Kaisa den natten. Det ble konstatert at dette ikke var normalt, og Marcos (vår reddende engel på det tidspunktet) tok to syke jenter med til det lokale sykehuset. En sprøyte i rumpa satte en stopper for kvalmen, noe vi begge var ubeskrivelig takknemlige for på det tidspunktet. Vi er fortsatt litt skjelvne i shortsene våre, men vi er i ferd med å restituereoss, og hele episoden med empanadasene faller kraftig i skyggen når det gjelder hele oppholdet.
Vi vil rette en stor takk til Åsa og Marcos som tok i mot to solhungrige studenter fra Buenos Aires. For at vi fikk sove i to deilige senger, spise god mat (bortsett fra empanadasene;) ), slappe riktig godt av, for lange, hyggelige samtaler, og alt i alt en veldig fin helg! Om vi klarer, så håper vi virkelig å kunne reise ned én gang til før vi forlater kontinentet. Vi anbefaler alle som er i nærheten og reise ned til Miramar! Og ikke minst besøke kafeen Las Gaviotas, hvor dere vil finne to meget hyggelige deleiere med god, sterk kaffe (om dere spør etter kaffe slik som Åsa lager den)!
Ps. Sorry Kaisa, jeg måtte bare ta bort det fryktelig bildet av meg. Kan skremme bort leserne vet du, og det vil vi da alldeles ikke!
Ps. Til alle dere andre: Kaisa legger snart ut bilder!
Vi ankom Miramar rundt ti torsdagskvelden og Marcos, Åsas forlovede kom og møtte oss på busstasjonen. Da vi kom til leiligheten de bor i ble vi møtt med deilig pai, med importere traktkantareller fra Sverige! Det ble et hjertelig gjensyn med Åsa, og mette og fornøyde sovnet i hver vår etasje i køyesengen til Sebastian som var så snill å låne ut rommet sitt.
Fredagen var vi tidlig oppe, og klare til vårt første møte med det store havet. Pulsen var høy og smilet bredt da det endeløse Atlanterhavet blinket blått. Hvilket syn! Hvilken luft, hvilken himmel og hvilken strand! Det var noe av det fineste vi hadde sett på lenge, og vi trippet spent ned for å få sand mellom tærne. Det ble en deilig dag. Masse soling, solkrem, bading og avslapning, noe som var på sin plass. Det var deilig å komme ut av byen, og vi brukte også store deler av lørdagen til å ligge langflate, litt av et besøk de fikk. Til Kaisas store glede fant vi en salatbar, og det var nok noen som skulle ønske man kunne tatt med seg denne tilbake til Buenos Aires. Åsa tok oss med til kafeen hvor hun og Marcos er deleiere, og Kaisa og jeg var begge enige om at det var denne kafeen vi ville gått inn på om vi hadde reist hit som turister på ordentlig. Det var et veldig hyggelig sted, romslig, men samtidig intimt, og utenfor sto fine tremøbler under irrgrønne trær. Personalet var veldig trivelig, og vi ble spandert på både appelsinjuice (Jugo de naranja) og en deilig toast (tusen takk Åsa). Hjemme i leiligheten ble vi sjarmert i senk av Sebastian, som er sønnen til Åsa og Marcos, på snart to år. Han er en prateglad liten gutt, som er i ferd med å lære seg både svensk og spansk, så for oss nordmenn å forstå alt han sa var ikke like lett. Men med to tolker ved vår side gikk alt så mye lettere.
Åsa tok oss med ut både fredags- og lørdagskvelden, så vi fikk se byen. Vi fikk smake deilig vegetarpizza (Kaisa skulle nok igjen ønske hun kunne ta med denne til Buenos Aires), fikk bowle på et fantastisk morsomt sted, drukket litt øl og pratet masse:) Et heller ublidt møte med de lokale empanadasene (en matrett) lørdagskvelden, resulterte i skytteltrafikk til badet for både meg og Kaisa den natten. Det ble konstatert at dette ikke var normalt, og Marcos (vår reddende engel på det tidspunktet) tok to syke jenter med til det lokale sykehuset. En sprøyte i rumpa satte en stopper for kvalmen, noe vi begge var ubeskrivelig takknemlige for på det tidspunktet. Vi er fortsatt litt skjelvne i shortsene våre, men vi er i ferd med å restituereoss, og hele episoden med empanadasene faller kraftig i skyggen når det gjelder hele oppholdet.
Vi vil rette en stor takk til Åsa og Marcos som tok i mot to solhungrige studenter fra Buenos Aires. For at vi fikk sove i to deilige senger, spise god mat (bortsett fra empanadasene;) ), slappe riktig godt av, for lange, hyggelige samtaler, og alt i alt en veldig fin helg! Om vi klarer, så håper vi virkelig å kunne reise ned én gang til før vi forlater kontinentet. Vi anbefaler alle som er i nærheten og reise ned til Miramar! Og ikke minst besøke kafeen Las Gaviotas, hvor dere vil finne to meget hyggelige deleiere med god, sterk kaffe (om dere spør etter kaffe slik som Åsa lager den)!
Ps. Sorry Kaisa, jeg måtte bare ta bort det fryktelig bildet av meg. Kan skremme bort leserne vet du, og det vil vi da alldeles ikke!
Ps. Til alle dere andre: Kaisa legger snart ut bilder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar