lørdag 21. mars 2009

Søppelmenn og sushi, paradis og pesos

I Buenos Aires kan ikke hvem som helst bli søppelmann. Jeg har under tiden her nede studert endel av dem, og det er visse ting man rett og slett ikke kan være foruten. For det første må de være flinke til å løpe, for søppelbilen stopper nesten aldri ordentlig opp, og når den først gjør det så er det viktig at du kan plystre høyt slik at du kan gi signal om når den kan kjøre igjen. Du må kunne slenge store søppelsekker i alle fall seks meter og treffe bilen, om posen revner og alt innholdet faller ut på gata, så er ikke det så farlig, det viktige er å slenge. Ellers så må du kunne snuskeprat på spansk, men det kan de fleste menn her nede, så det skulle vel gå fint. Det er plystringa jeg tenker mest på.

Kaisa har fått dilla på sushi. Vegetarsushi vel og nevne, men like fullt sushi. Derfor var vi denne uka to dager på rad på samme sushirestaurant. Servitørene der er de mest effektive vi har funnet her nede, og alt kommer veldig fort, og plutselig så har de sendt oss ut på gata igjen, det er bare såvidt vi rekker å legge fra oss spisepinnene. Like fullt er sushien veldig god, og med Girls Night Out med 20% på onsdager, så er det fare for at vi går dit flere ganger. Forrige onsdag tok vi med Snorre, noe som spolerte hele rabatten for oss. Så Snorre: Sorry, på onsdag får du ikke være med.

I går var vi i Avenida 9 de Julio, en av de største gjennomfartsårene i Buenos Aires, og midt i finner man et av verdens største lyskryss. Det er i alle fall tolv filer, og med de argentinske trafikkreglene så er det et noe skummelt sted. Men i går hadde den kjente argentinske kunstneren Marta Minujin bestemt seg for å stenge av en nokså stor bit av denne veien og lage en masse paradiser til ære for den argentinske forfatteren Julio Cortàzar og hans bok "Rayuela", eller "Hopscotch" på engelsk.. Det hele var en nokså fascinerende måte å gjøre kunst på. En masse fargeglade paradiser, jeg telte ikke, men kanskje 300? Mennesker som gikk rundt og spilte saxofon mellom paradisene, og masse folk som kastet rosa skumgummibiter på paradisene og hoppet i vei. Jeg hoppet noen runder, og det var nokså underholdende. Senere på kvelden i går var vi på besøk hos noen nye argentinske bekjentskaper, og jammen fikk man ikke snakket litt spansk! Det kjennes deilig når man får kommunisert litt, og ikke minst får treffe nye mennesker! Ellers har jeg også truffet en annen argentinsk jente denne uken, Marysol, som også var et meget hyggelig bekjentskap! Det er veldig godt når en kjenner at man har overskudd og tid til å aktivt ta seg inn i samfunnet. Det å oppsøke mennesker og bli kjent med noen herfra kjennes veldig viktig, og jeg kjenner at jeg har og kommer til å ha et stort utbytte av det.

Og nå folkens! Nå har jeg endelig fått sendt postkortene! En liten personlig mestring, midt oppe i alt som man holder på med her nede. Noen ganger er det å gå til postkontoret med 18 postkort en større utfordring enn hva man tror. Men nå er de sendt i alle fall!

4 kommentarer:

  1. Så vitt jag förstår är soppel stor business i BsAs. En del soppel går att tjäna pengar på så därför sitter folk på sena kvällar och nätter och sorterar ut sådant man kan sälja. Pappkartonger t ex, kanske plats också. Jag var inte i tillfälle att udnersöka detta närmare. Men eftersom jag bor i miljökommunen Trollhättan är jag intresserad. Kanske kan du fråga någon om hur systemet fungerar rent ekonomiskt - utan att slå dig i slang med sopplemännen och deras otrevliga språkbruk. Jag anar att soppel är en viktig inkomstkälla för en del fattiga...
    /Jan i Trollhättan

    SvarSlett
  2. jeg har fått postkort! og det var skikkelig stas!;) tusen takk, snupp:)

    SvarSlett
  3. Hei JAn!Beklager sent svar, men jeg har forhört meg litt om dette med söppe i Buenos Aires, og det er ikke alle som svarer så kjapt (nå også inkludert meg). Det er helt rett det du sier, og söppel er en egen industri i denne byen. I Norge, og Sverige, ville man alltid se ned på de som går og leter etter flasker eller mat i söpla.Her er det ganske så normalt, og det er veldig mange som gjör det. Jeg har ikke fått tak i så mye info om det enda, men jobber fortsatt med saken. Det jeg kan si i allefall er at det er som oftest papp som samles inn. Mat også, men det er det ingen ökonomisk gevinst i. Pappen samles inn enten av enkeltpersoner, men også ofte av hele "lag", som organiserer seg og kommer inn i Buenos Aires på kveldene. Det er fattige som sorterer papp, men også endel mennesker med vanlige jobber på dagtid, sorterer papp på kveldene. Jeg tror det er noe sånt som 10-15 centavos per kilo med papp. De selger pappen til gjenvinningsselskaper, såvidt jeg vet. Nå skal jeg ikke si det for sikkert, men jeg tror det er dit den går. Plast, og plastflasker blir ikke sortert, mat blir ikke sortert, ikke papir, ikke metall. Det som kan bli plukket ut er pappen, og noen ganger konserver.

    SvarSlett
  4. http://www.fundacionciudad.org.ar/pdf/rsu.pdf

    Her får du övd deg litt på spansken din!:) Om ikke så har jeg også tenkt å lese den etter eksamenene mine, så skal jeg se om jeg også forstår hva som står! Hasta luego!

    SvarSlett